| Summary: | Tor Jonssons forfatterskap blir ofte lest som en utveksling eller «kamp» mellom livsglede og dødsdrift, der sistnevnte til sist
vinner og der Jonssons livshistorie og selvmord blir tillagt stor forklaringskraft i lesningen av diktene. Denne artikkelen ser
forfatterskapet i lys av den vitalistiske strømningen som sirkulerer i samtiden, og som er prominent til stede hos forløpere som
Tarjei Vesaas, Åsmund Sveen og Olav Aukrust. Artikkelen argumenterer for at vitalismen kan ses som en dominerende verdimessig norm
i forfatterskapet, som er med på å styre valg av motiver og billedbruk – og ikke minst er med på å forsterke det fokuset på
sosialt utenforskap som vokser seg sterkere utover i forfatterskapet.
|
|---|
