| Summary: | Norsk sammendrag
Artikkelen gir en tolkning av Tua Forsströms diktsamling En kväll i oktober rodde jag ut på sjön fra
2012. Den handler om noe eller noen som er blitt borte, og om minnene om noe som ikke lenger er sansbart til stede. Erindringens
spor står i forgrunnen for og motiverer en analyse som legger vekt på det jeg kaller «indeksikalsk bilde». Dette blir for det
første forstått som en Peirce-inspirert retorisk figur basert på kausalitet, det vil si at det foreligger et
årsak−virkning-forhold mellom tegnet og det betegnede. For det andre er det en Nietzsche-inspirert tankestruktur basert på ideen
om den kronologiske omdreining, det vil si at vi ser virkningen før vi vet årsaken eller kilden. Argumentet er at Tua Forsströms
dikt billedliggjør denne tanken om en virkningens makt over årsaken. Implisitt formuleres ingen ønsker om at det fortidige skal
vende tilbake, selv om fortiden blir tematisert og personer savnet. Det er snarere en erkjennelse av at det som har hendt, er
forbi, og at den poetiske energien har erindringens skjøre og vilkårlige bilder å støtte seg til. I Tua Forsströms dikt er
oppmerksomheten mot det som var, derfor verken en melankolsk eller en traumatisk gjenskaping av det tilbakelagte, men en
sensibel tilnærming til minnenes avtrykk i nåtidens sansende og tenkende bevissthet.
|
|---|
