Talemål i Sør-Østfold

I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Karine Stjernholm, Åshild Søfteland
Format: Article
Language:Danish
Published: Septentrio Academic Publishing 2020-01-01
Series:Målbryting
Subjects:
Online Access:https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/4947
id doaj-04ec78cdd7464d2c83fa2f04bc297f95
record_format Article
spelling doaj-04ec78cdd7464d2c83fa2f04bc297f952020-11-25T02:53:01ZdanSeptentrio Academic PublishingMålbryting1500-85762535-83082020-01-011010.7557/17.4947Talemål i Sør-ØstfoldKarine Stjernholm0Åshild Søfteland1Høgskolen i ØstfoldHøgskolen i Østfold I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i området. Artikkelen går inn i alle disse og diskuterer dem basert på samtaledata fra Nordisk dialektkorpus, tekster av lærerstudenter og egne erfaringer som tilflyttere til området. Vi argumenterer også for at Østfolds historie spiller en sentral rolle i det ideologiske klimaet som omgir østfoldmål. Området ble tidlig og mye industrialisert, noe som førte til en klassedelt sosial struktur (Svendsen 2004:465). Vi hevder at denne strukturen kan ses som en videreføring av en klassedelt samfunnsstruktur som også eksisterte før området ble industrialisert. Industrialiseringa førte også med seg innvandring og urbanisering. Disse samfunnsforholdene er utgangspunktet for en språkutvikling prega av mye språkkontakt, og også det som ser ut til å være en deling mellom lokalt og mer ikke-lokalt mål. Vi tolker dette i lys av det Woolard (2016) skriver om to konkurrerende språkideologiske retninger i vestlige samfunn, som hun kaller en ‘ideology of authenticity’, en autentisitetsideologi, og en ‘ideology of anonymity’, en nøytralitetsideologi. Vi presenterer også en modell for en firedeling av det språklige landskapet i Østfold, og vi tolker en samtale fra 2009 med to unge østfoldinger inn i denne modellen.       https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/4947ideologispråklige praksiserspråkantropologiØstfoldtalespråkskorpus'total linguistic fact'
collection DOAJ
language Danish
format Article
sources DOAJ
author Karine Stjernholm
Åshild Søfteland
spellingShingle Karine Stjernholm
Åshild Søfteland
Talemål i Sør-Østfold
Målbryting
ideologi
språklige praksiser
språkantropologi
Østfold
talespråkskorpus
'total linguistic fact'
author_facet Karine Stjernholm
Åshild Søfteland
author_sort Karine Stjernholm
title Talemål i Sør-Østfold
title_short Talemål i Sør-Østfold
title_full Talemål i Sør-Østfold
title_fullStr Talemål i Sør-Østfold
title_full_unstemmed Talemål i Sør-Østfold
title_sort talemål i sør-østfold
publisher Septentrio Academic Publishing
series Målbryting
issn 1500-8576
2535-8308
publishDate 2020-01-01
description I artikkelen presenterer vi en språkantropologisk analyse av språk­situasjonen i sørøstlige deler av Østfold. Analysen tar utgangspunkt i Silversteins (1985) ‘total linguistic fact’ for å beskrive sammenhengen mellom (språk)ideologi, språklig form eller struktur og (språklig) inter­aksjon/praksis i området. Artikkelen går inn i alle disse og diskuterer dem basert på samtaledata fra Nordisk dialektkorpus, tekster av lærerstudenter og egne erfaringer som tilflyttere til området. Vi argumenterer også for at Østfolds historie spiller en sentral rolle i det ideologiske klimaet som omgir østfoldmål. Området ble tidlig og mye industrialisert, noe som førte til en klassedelt sosial struktur (Svendsen 2004:465). Vi hevder at denne strukturen kan ses som en videreføring av en klassedelt samfunnsstruktur som også eksisterte før området ble industrialisert. Industrialiseringa førte også med seg innvandring og urbanisering. Disse samfunnsforholdene er utgangspunktet for en språkutvikling prega av mye språkkontakt, og også det som ser ut til å være en deling mellom lokalt og mer ikke-lokalt mål. Vi tolker dette i lys av det Woolard (2016) skriver om to konkurrerende språkideologiske retninger i vestlige samfunn, som hun kaller en ‘ideology of authenticity’, en autentisitetsideologi, og en ‘ideology of anonymity’, en nøytralitetsideologi. Vi presenterer også en modell for en firedeling av det språklige landskapet i Østfold, og vi tolker en samtale fra 2009 med to unge østfoldinger inn i denne modellen.      
topic ideologi
språklige praksiser
språkantropologi
Østfold
talespråkskorpus
'total linguistic fact'
url https://septentrio.uit.no/index.php/malbryting/article/view/4947
work_keys_str_mv AT karinestjernholm talemalisørøstfold
AT ashildsøfteland talemalisørøstfold
_version_ 1724727188182269952