Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?

Selv om Svalbard er en del av Norge, byr øygruppen på spesielle utenrikspolitiske utfordringer. Nedbyggingen av den norske kulldriften kom brått på og har store konsekvenser for Svalbard-samfunnet og forutsetningene for norsk politikk på øygruppen, og kanskje også utenrikspolitiske implikasjoner. Ru...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Arild Moe, Øystein Jensen
Format: Article
Language:Danish
Published: Cappelen Damm Akademisk NOASP 2020-12-01
Series:Internasjonal Politikk
Subjects:
Online Access:https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2388/4773
id doaj-052b71d747704d549ab2d8bf0b990b73
record_format Article
spelling doaj-052b71d747704d549ab2d8bf0b990b732020-12-10T10:01:07ZdanCappelen Damm Akademisk NOASPInternasjonal Politikk1891-17572020-12-0178451152210.23865/intpol.v78.2388intpol.v78.2388Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?Arild MoeØystein JensenSelv om Svalbard er en del av Norge, byr øygruppen på spesielle utenrikspolitiske utfordringer. Nedbyggingen av den norske kulldriften kom brått på og har store konsekvenser for Svalbard-samfunnet og forutsetningene for norsk politikk på øygruppen, og kanskje også utenrikspolitiske implikasjoner. Russlands grunnleggende interesser på Svalbard er stabile, men det konkrete grunnlaget for det russiske nærværet endrer seg. Det skaper gnisninger i forholdet til norske reguleringer, både innenfor naturvern og helikoptertransport. Rivende utvikling av turisme og forskning har medført at flere land har fått øynene opp for Svalbard. Samtidig har den generelt økende interessen for Arktis gjort at tilstedeværelse på Svalbard tillegges større betydning enn før. Det kan være en utfordring for Norge, men også for Russland, som ønsker å ha en særstilling. I havområdene utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard gjelder ikke de spesielle bestemmelsene i Svalbardtraktaten, etter norsk syn. Enkelte andre stater ytrer seg imidlertid av og til annerledes. Dette er ikke nytt. Men snøkrabben som dukket opp på sokkelen rundt øygruppen satte plutselig jurisdiksjonsforholdene på spissen. EU ble bragt inn, noe motvillig, i en disputt med Norge.https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2388/4773kontinentalsokkelkulldriftturismelavrovsnøkrabbe
collection DOAJ
language Danish
format Article
sources DOAJ
author Arild Moe
Øystein Jensen
spellingShingle Arild Moe
Øystein Jensen
Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
Internasjonal Politikk
kontinentalsokkel
kulldrift
turisme
lavrov
snøkrabbe
author_facet Arild Moe
Øystein Jensen
author_sort Arild Moe
title Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
title_short Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
title_full Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
title_fullStr Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
title_full_unstemmed Svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for Norge?
title_sort svalbard og havområdene – nye utenrikspolitiske utfordringer for norge?
publisher Cappelen Damm Akademisk NOASP
series Internasjonal Politikk
issn 1891-1757
publishDate 2020-12-01
description Selv om Svalbard er en del av Norge, byr øygruppen på spesielle utenrikspolitiske utfordringer. Nedbyggingen av den norske kulldriften kom brått på og har store konsekvenser for Svalbard-samfunnet og forutsetningene for norsk politikk på øygruppen, og kanskje også utenrikspolitiske implikasjoner. Russlands grunnleggende interesser på Svalbard er stabile, men det konkrete grunnlaget for det russiske nærværet endrer seg. Det skaper gnisninger i forholdet til norske reguleringer, både innenfor naturvern og helikoptertransport. Rivende utvikling av turisme og forskning har medført at flere land har fått øynene opp for Svalbard. Samtidig har den generelt økende interessen for Arktis gjort at tilstedeværelse på Svalbard tillegges større betydning enn før. Det kan være en utfordring for Norge, men også for Russland, som ønsker å ha en særstilling. I havområdene utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard gjelder ikke de spesielle bestemmelsene i Svalbardtraktaten, etter norsk syn. Enkelte andre stater ytrer seg imidlertid av og til annerledes. Dette er ikke nytt. Men snøkrabben som dukket opp på sokkelen rundt øygruppen satte plutselig jurisdiksjonsforholdene på spissen. EU ble bragt inn, noe motvillig, i en disputt med Norge.
topic kontinentalsokkel
kulldrift
turisme
lavrov
snøkrabbe
url https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2388/4773
work_keys_str_mv AT arildmoe svalbardoghavomradenenyeutenrikspolitiskeutfordringerfornorge
AT øysteinjensen svalbardoghavomradenenyeutenrikspolitiskeutfordringerfornorge
_version_ 1724387449044467712