”Å skape forbindelser”. Atelierets plass og atelieristens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia
<p><em>Forming har gitt viktige bidrag til det helhetlige kunnskapssyn som lenge har vært dominerende i norsk barnehagepedagogikk, men fagfeltet er nå lavere prioritert i forhold til aktiviteter som er ment å fremme ferdigheter innenfor språk og matematikk. Debatten om kvalitet i norsk b...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article |
| Language: | Danish |
| Published: |
Nordiskt Forum för Forskning och Utvecklingsarbete inom Utbildning i Slöjd (NordFo)
2013-06-01
|
| Series: | Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A |
| Online Access: | https://journals.hioa.no/index.php/techneA/article/view/620 |
| Summary: | <p><em>Forming har gitt viktige bidrag til det helhetlige kunnskapssyn som lenge har vært dominerende i norsk barnehagepedagogikk, men fagfeltet er nå lavere prioritert i forhold til aktiviteter som er ment å fremme ferdigheter innenfor språk og matematikk. Debatten om kvalitet i norsk barnehage proble-matiserer krav om testing av små barns ferdigheter innenfor avgrensede kunnskapsområder. Med et formingsfaglig fokus er det av interesse å se nærmere på barnehagene i Reggio Emilia, Italia, der barns praktisk skapende virksomhet gis høy prioritet med et atelier i hver barnehage. Den anerkjente kvaliteten i disse barnehagene (Wingert & Kantrowitz, 1991; Gardner, 2001; Gardner, 2006) begrun-ner en nærmere undersøkelse av atelierets betydning i denne pedagogiske praksisen.</em></p><p><br /><em>Målsettingen med artikkelen er å belyse atelierets funksjon i barnehagene i Reggio Emilia, hvilken rolle estetisk skapende virksomhet oppfattes å ha i barns læring, og å undersøke den kompetansen som kreves av atelieristen med ansvar for arbeidet i atelieret. Artikkelens empiriske materiale er hentet inn gjennom et intervju med atelierist Vea Vecchi i april 2010.</em></p><p><br /><em>Med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming drøftes metodiske spørsmål omkring kvalitativt intervju og behandling av kvalitative data ved hjelp av oversetter. Metodiske valg i forbindelse med intervjuet som er gjennomført diskuteres. Resultater av intervjuet presenteres og analyseres, og atelierets egenart og atelieristens kompetanse diskuteres. Begrepet atelierismen etableres. Katego-riene som er resultat av analysen synes brukbare som utgangspunkt for undersøkelser av atelierismen i ulike kontekster.</em></p><p><br />Søkeord: Atelier, atelierist/atelierista, atelierismen, estetiske læreprosesser, kvalitativt intervju, Reggio Emilia.</p> |
|---|---|
| ISSN: | 1893-1774 1893-1774 |