Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt
Norges relasjon til Kina har siden anerkjennelsen av Folkerepublikken i januar 1950 blitt utøvd i et spenn mellom småstatsrealisme og småstatsidealisme. Norges handlingsrom og politikk overfor stormakten Kina utformes i et samspill mellom nasjonale og internasjonale faktorer, men i tråd med teoriret...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Article |
Language: | Danish |
Published: |
Cappelen Damm Akademisk NOASP
2021-02-01
|
Series: | Internasjonal Politikk |
Subjects: | |
Online Access: | https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2574/5105 |
id |
doaj-49712b185aa248f0ab25db310a15c9ae |
---|---|
record_format |
Article |
spelling |
doaj-49712b185aa248f0ab25db310a15c9ae2021-03-17T06:26:20ZdanCappelen Damm Akademisk NOASPInternasjonal Politikk1891-17572021-02-01791658910.23865/intpol.v79.2574intpol.v79.2574Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormaktJo Inge BekkevoldNorges relasjon til Kina har siden anerkjennelsen av Folkerepublikken i januar 1950 blitt utøvd i et spenn mellom småstatsrealisme og småstatsidealisme. Norges handlingsrom og politikk overfor stormakten Kina utformes i et samspill mellom nasjonale og internasjonale faktorer, men i tråd med teoriretningen ny-klassisk realisme har strukturene i det internasjonale systemet størst forklaringskraft. Som en liten stat må Norge manøvrere i forhold til stormaktenes maktbalanse og rivalisering for å sikre sin egen velferd og sikkerhet. Norge valgte i 1949 å inngå i en allianse med USA gjennom NATO, og dette har siden vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norges handlingsrom vis-a-vis Kina er dermed til enhver tid påvirket av USAs forhold til Kina. Denne artikkelen trekker de lange linjer i norsk Kina-politikk over syv tiår, fra 1950 til 2020. Med en ambisjon om global orden som et ekstra sikkerhetsnett var Norge tidlig ute med å anerkjenne Kina og støttet landets inntreden i FN-systemet, men den kalde krigen begrenset relasjonene. USAs engasjement av Kina på begynnelsen av 1970-tallet var et vendepunkt i norsk Kina-politikk. Den tiltakende rivaliseringen mellom USA og Kina de siste år gjør at norsk Kina-politikk nå igjen står overfor et vendepunkt, i retning av redusert handlingsrom og engasjement.https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2574/5105ny-klassisk realismestormaktrivaliseringalliansepolitikkengasjementspolitikk |
collection |
DOAJ |
language |
Danish |
format |
Article |
sources |
DOAJ |
author |
Jo Inge Bekkevold |
spellingShingle |
Jo Inge Bekkevold Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt Internasjonal Politikk ny-klassisk realisme stormaktrivalisering alliansepolitikk engasjementspolitikk |
author_facet |
Jo Inge Bekkevold |
author_sort |
Jo Inge Bekkevold |
title |
Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
title_short |
Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
title_full |
Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
title_fullStr |
Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
title_full_unstemmed |
Norges relasjon med Kina i 70 år: Småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
title_sort |
norges relasjon med kina i 70 år: småstatsidealisme og realisme i møte med en stormakt |
publisher |
Cappelen Damm Akademisk NOASP |
series |
Internasjonal Politikk |
issn |
1891-1757 |
publishDate |
2021-02-01 |
description |
Norges relasjon til Kina har siden anerkjennelsen av Folkerepublikken i januar 1950 blitt utøvd i et spenn mellom småstatsrealisme og småstatsidealisme. Norges handlingsrom og politikk overfor stormakten Kina utformes i et samspill mellom nasjonale og internasjonale faktorer, men i tråd med teoriretningen ny-klassisk realisme har strukturene i det internasjonale systemet størst forklaringskraft. Som en liten stat må Norge manøvrere i forhold til stormaktenes maktbalanse og rivalisering for å sikre sin egen velferd og sikkerhet. Norge valgte i 1949 å inngå i en allianse med USA gjennom NATO, og dette har siden vært bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. Norges handlingsrom vis-a-vis Kina er dermed til enhver tid påvirket av USAs forhold til Kina. Denne artikkelen trekker de lange linjer i norsk Kina-politikk over syv tiår, fra 1950 til 2020. Med en ambisjon om global orden som et ekstra sikkerhetsnett var Norge tidlig ute med å anerkjenne Kina og støttet landets inntreden i FN-systemet, men den kalde krigen begrenset relasjonene. USAs engasjement av Kina på begynnelsen av 1970-tallet var et vendepunkt i norsk Kina-politikk. Den tiltakende rivaliseringen mellom USA og Kina de siste år gjør at norsk Kina-politikk nå igjen står overfor et vendepunkt, i retning av redusert handlingsrom og engasjement. |
topic |
ny-klassisk realisme stormaktrivalisering alliansepolitikk engasjementspolitikk |
url |
https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2574/5105 |
work_keys_str_mv |
AT joingebekkevold norgesrelasjonmedkinai70arsmastatsidealismeogrealismeimøtemedenstormakt |
_version_ |
1724218634011672576 |