Perspektiver på omsorgsforskning
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt in...
Main Authors: | , , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | Norwegian |
Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2018-01-01
|
Series: | Tidsskrift for Omsorgsforskning |
Subjects: | |
Online Access: | https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskning |
Summary: | <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshetnorsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet avomsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenserog omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen,Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-talletog frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noenforskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andremer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelenfor at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellomdisse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgs<i>tjeneste</i>forskningstår i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig»og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteresdet for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenestersom kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjonpreget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen børholde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunktrelatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektivansees som «resultatløse». |
---|---|
ISSN: | 2387-5976 2387-5984 |