Perspektiver på omsorgsforskning
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt in...
Main Authors: | , , |
---|---|
Format: | Article |
Language: | Norwegian |
Published: |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
2018-01-01
|
Series: | Tidsskrift for Omsorgsforskning |
Subjects: | |
Online Access: | https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskning |
id |
doaj-b3ac22337a7641bbb2a13abe1e54d5f5 |
---|---|
record_format |
Article |
spelling |
doaj-b3ac22337a7641bbb2a13abe1e54d5f52020-11-24T21:48:27ZnorScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Tidsskrift for Omsorgsforskning2387-59762387-59842018-01-01419621410.18261/issn.2387-5984-2018-03-0218948693Perspektiver på omsorgsforskningOddvar FørlandHerdis AlvsvågOscar Tranvåg<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshetnorsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet avomsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenserog omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen,Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-talletog frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noenforskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andremer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelenfor at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellomdisse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgs<i>tjeneste</i>forskningstår i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig»og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteresdet for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenestersom kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjonpreget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen børholde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunktrelatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektivansees som «resultatløse».https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskningOmsorgomsorgstjenesterforskningKari WærnessKari MartinsenKatie Eriksson |
collection |
DOAJ |
language |
Norwegian |
format |
Article |
sources |
DOAJ |
author |
Oddvar Førland Herdis Alvsvåg Oscar Tranvåg |
spellingShingle |
Oddvar Førland Herdis Alvsvåg Oscar Tranvåg Perspektiver på omsorgsforskning Tidsskrift for Omsorgsforskning Omsorg omsorgstjenester forskning Kari Wærness Kari Martinsen Katie Eriksson |
author_facet |
Oddvar Førland Herdis Alvsvåg Oscar Tranvåg |
author_sort |
Oddvar Førland |
title |
Perspektiver på omsorgsforskning |
title_short |
Perspektiver på omsorgsforskning |
title_full |
Perspektiver på omsorgsforskning |
title_fullStr |
Perspektiver på omsorgsforskning |
title_full_unstemmed |
Perspektiver på omsorgsforskning |
title_sort |
perspektiver på omsorgsforskning |
publisher |
Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) |
series |
Tidsskrift for Omsorgsforskning |
issn |
2387-5976 2387-5984 |
publishDate |
2018-01-01 |
description |
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshetnorsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet avomsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenserog omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen,Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-talletog frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noenforskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andremer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelenfor at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellomdisse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgs<i>tjeneste</i>forskningstår i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig»og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteresdet for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenestersom kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjonpreget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen børholde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunktrelatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektivansees som «resultatløse». |
topic |
Omsorg omsorgstjenester forskning Kari Wærness Kari Martinsen Katie Eriksson |
url |
https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskning |
work_keys_str_mv |
AT oddvarførland perspektiverpaomsorgsforskning AT herdisalvsvag perspektiverpaomsorgsforskning AT oscartranvag perspektiverpaomsorgsforskning |
_version_ |
1725891994535854080 |