Perspektiver på omsorgsforskning

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt in...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Oddvar Førland, Herdis Alvsvåg, Oscar Tranvåg
Format: Article
Language:Norwegian
Published: Scandinavian University Press (Universitetsforlaget) 2018-01-01
Series:Tidsskrift for Omsorgsforskning
Subjects:
Online Access:https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskning
id doaj-b3ac22337a7641bbb2a13abe1e54d5f5
record_format Article
spelling doaj-b3ac22337a7641bbb2a13abe1e54d5f52020-11-24T21:48:27ZnorScandinavian University Press (Universitetsforlaget)Tidsskrift for Omsorgsforskning2387-59762387-59842018-01-01419621410.18261/issn.2387-5984-2018-03-0218948693Perspektiver på omsorgsforskningOddvar FørlandHerdis AlvsvågOscar Tranvåg<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshetnorsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet avomsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenserog omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen,Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-talletog frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noenforskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andremer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelenfor at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellomdisse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgs<i>tjeneste</i>forskningstår i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig»og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteresdet for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenestersom kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjonpreget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen børholde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunktrelatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektivansees som «resultatløse».https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskningOmsorgomsorgstjenesterforskningKari WærnessKari MartinsenKatie Eriksson
collection DOAJ
language Norwegian
format Article
sources DOAJ
author Oddvar Førland
Herdis Alvsvåg
Oscar Tranvåg
spellingShingle Oddvar Førland
Herdis Alvsvåg
Oscar Tranvåg
Perspektiver på omsorgsforskning
Tidsskrift for Omsorgsforskning
Omsorg
omsorgstjenester
forskning
Kari Wærness
Kari Martinsen
Katie Eriksson
author_facet Oddvar Førland
Herdis Alvsvåg
Oscar Tranvåg
author_sort Oddvar Førland
title Perspektiver på omsorgsforskning
title_short Perspektiver på omsorgsforskning
title_full Perspektiver på omsorgsforskning
title_fullStr Perspektiver på omsorgsforskning
title_full_unstemmed Perspektiver på omsorgsforskning
title_sort perspektiver på omsorgsforskning
publisher Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)
series Tidsskrift for Omsorgsforskning
issn 2387-5976
2387-5984
publishDate 2018-01-01
description <?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><!DOCTYPE p PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd"><p id="G1891026990">Denne artikkelen redegjør for sentrale forskningstradisjonersom har hatt innflytelse på nordisk omsorgsforskning – og i særdeleshetnorsk omsorgsforskning. Omsorgsforskning forstås som studiet avomsorgsarbeid, omsorgens samfunnsmessige vilkår og konsekvenserog omsorgens ontologiske grunnlag. Fra pionerene Kari Martinsen,Katie Eriksson og Kari Wærness sine tidlige bidrag på 1970- og 80-talletog frem til i dag har forskningsfeltet vokst betydelig. Mens noenforskningsmiljø vektlegger den empiriske forskningen, legger andremer vekt på teoriutvikling. Det argumenteres i denne artikkelenfor at forskningsfeltet vil tjene på en sterkere integrasjon mellomdisse. Dagens myndighetsfinansierte omsorgs<i>tjeneste</i>forskningstår i en utfordrende posisjon mellom det å være «systemnyttig»og det å samtidig ivareta en «systemkritisk» funksjon. Videre argumenteresdet for at omsorgstjenesteforskningen i hovedsak bør omfatte tjenestersom kan bidra til «en god hverdag» for alle som lever i en livssituasjonpreget av svekkelse, tilbakegang og død. Omsorgsforskningen børholde fast på dette perspektivet, og ikke tape sitt tyngdepunktrelatert til forskning overfor de som i et økonomisk nytteperspektivansees som «resultatløse».
topic Omsorg
omsorgstjenester
forskning
Kari Wærness
Kari Martinsen
Katie Eriksson
url https://www.idunn.no/tidsskrift_for_omsorgsforskning/2018/03/perspektiver_paa_omsorgsforskning
work_keys_str_mv AT oddvarførland perspektiverpaomsorgsforskning
AT herdisalvsvag perspektiverpaomsorgsforskning
AT oscartranvag perspektiverpaomsorgsforskning
_version_ 1725891994535854080