Metkognitiv terapi mot depresjon

• Main Author: Jacobsen, Henrik Børsting
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 2010
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11724

Depresjon er et stort samfunnsproblem. En studie hevder at 17,8 % av Norges befolkning vil i løpet av livet møte kriteriene for en depresjon (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001). Psykisk helsevern har et behov for et bedre og raskere behandlingsalternativ enn det som er tilgjengelig i dag. Denne studien ønsker å se på effekten av metakognitiv terapi mot depresjon (MCT). MCT er en ny behandlingsform som retter seg direkte mot grubling og metakognitive oppfatninger. Den er basert på Wells og Matthews (1994) S-REF (Self-Regulatory Executive Function Model of Emotional Disorders)-modell. MCT retter seg spesifikt mot grubling og ønsker å øke metakognitiv prosessering, redusere trusselmonitorering og modifisere positive og negative metakognitive oppfatninger. Wells et al. (2007) har gjennomført en multippel baselinje studie som indikerer at MCT har god effekt mot grubling, metakognitive oppfatninger og depressive symptomer. Målet med min kasusstudie var tredelt: (1) Å undersøke effekten av MCT mot unipolar ikkepsykotisk markant depresjon i henhold til DSM-IV, (2) å se på effekten av MCT mot grubling, og hvordan grubling påvirker depresjonsdybde og (3) undersøke effekten av MCT på metakognitive oppfatninger og komorbid angst. Fire pasienter ble behandlet med MCT. Behandlingen bestod av 6-8 behandlingstimer, over 3 til 5 uker, med en varighet mellom 45 til 60 minutter. I tillegg hadde pasientene to behandlingstimer i uken, mot en i den originale studien til Wells et al. (2007). Resultatene viste at MCT mot depresjon hadde god effekt hos to av pasientene, men viste liten effekt på de to andre. MCT reduserte også grublingstid med 10 til 30 % hos tre av pasientene, pasient 2 opplevde derimot en økning fra 70 % til 80 % i grubletid. Det var ikke mulig å identifisere et kasusforhold mellom reduksjon i grubling, og nedgang i depresjonsdybde. Det ble registrert en endring i metakognitive oppfatninger, men reduksjonen var forholdsvis liten. MCT hadde god effekt på komorbid angst. Resultatene fra studien støtter dermed Wells et al. (2007) på at MCT har en effekt på depresjonsdybde og komorbid angst. Resultatene i denne studien viste også at det er mulig å oppnå god effekt på halvparten av behandlingstiden. MCT oppnådde likevel ikke bedre resultater enn de eksisterende alternativene (Dimidjan et al. 2006; Cuijpers, 2008).