Synshemning - En faktor som bidrar til å påvirke psykososial tilpassing hos grunnskoleelever i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland?

• Main Authors: Gjertsen, Kåre, Sanne, Eivind
• Format: Others
• Language: Norwegian
• Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2010
• Online Access: http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-11997

Metode: Med utgangspunkt i nevnte problemstillinger ble det gjennomført en kvantitativ undersøkelse (tverrsnittsstudie) hvor utvalget bestod av 80 synshemmede grunnskoleelever i 1.-10. klasse fra fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Kriteriene for valg av synshemmede til undersøkelsen var at elevene med utgangspunkt i WHO’s ICD-10 kriterier var å regne som synshemmede. I tillegg ble det forutsatt at elevene ikke hadde vesentlige tilleggsvansker. Synshemmede elever med vesentlig nedsatt kognitiv funksjon og alvorlige progredierende sykdommer ble følgelig ikke tatt med i utvalget. Ved hjelp av foresatte- og lærerversjonen av spørreskjemaet Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) sammenliknes total forekomst av psykososiale vansker hos de synshemmede elevene i utvalget mot en sammenlikningsgruppe bestående av to elever av samme kjønn fra de samme klassene som de synshemmede elevene gikk i. SDQ består av 25 spørsmål, og er inndelt i fem delskalaer som hver har fem underspørsmål. Delskalaene består av fire problemskalaer: emosjonelle problemer (EMP), atferdsproblemer (ADP), hyperaktivitet-oppmerksomhet (HYP) og venneproblemer (VEP). Den femte skalaen måler prososial atferd (PRO). De fire problemskalaene summeres til en totalvanskeskåre (TVS). Spørreundersøkelsen ble gjennomført i to runder. I første runde svarte foresatte til de synshemmede elevene og sammenlikningsgruppen på tilsendt spørreskjema, i runde to svarte skolen på spørreskjemaet i forhold til de samme elevene. Resultater: Både på foresatte- og lærerskjema rapporteres de synshemmede elevene i utvalget å ha høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn sammenlikningsgruppen. Begge skjemaene viste statistisk signifikant forskjell mellom gruppene på 1 % nivå. På lærerskjemaet skåret de synshemmede elevene signifikant høyere (les: dårligere) enn sammenlikningsgruppen på delskalaene som omhandler venneproblemer og emosjonelle problemer - i tillegg til prososialskalaen. På foresatteskjemaet skåret de synshemmede elevene signifikant høyere (les: dårligere) på venneproblemskalaen. På lærerskjemaet ble det rapportert at de synshemmede guttene i utvalget hadde signifikant høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn de synshemmede jentene. I tillegg viste lærerskjemaet at de synshemmede guttene skåret signifikant høyere (les: dårligere) enn de synshemmede jentene på delskalaene som omhandler hyperaktivitet og atferdsproblemer. De synshemmede guttene kom også signifikant dårligere ut på skalaen som omhandler prososial atferd både på foresatte- og lærerskjema. På lærerskjemaet hadde synshemmede elever på 8.-10. klassetrinn signifikant lavere (les: bedre) skåre enn synshemmede elever på lavere klassetrinn på delskalaen hyperaktivitet. Grad av synshemning har ikke signifikant betydning for forekomst av psykososiale vansker i utvalget. Hovedkonklusjon: Både på foresatte- og lærerskjema ble det rapportert at de synshemmede elevene i utvalget hadde signifikant høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn elevene i sammenlikningsgruppen.