Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat

Bakgrunn: Jeg har mitt arbeid i en barnehage der det går barn som har nedsatt hørsel av ulik type og grad samt hørende barn som skal lære tegnspråk fordi de har døve i sin nære familie. Barnehagen er tilsluttet et statlig kompetansesenter. I barnehagen kommuniseres det til daglig på to språk, norsk...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ravndal, Ellen
Format: Others
Language:Norwegian
Published: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt 2012
Online Access:http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19660
id ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-19660
record_format oai_dc
collection NDLTD
language Norwegian
format Others
sources NDLTD
description Bakgrunn: Jeg har mitt arbeid i en barnehage der det går barn som har nedsatt hørsel av ulik type og grad samt hørende barn som skal lære tegnspråk fordi de har døve i sin nære familie. Barnehagen er tilsluttet et statlig kompetansesenter. I barnehagen kommuniseres det til daglig på to språk, norsk tegnspråk og norsk talespråk. Noen av barna som går i denne barnehagen, og også i enkelte andre barnehager og skoler rundt i landet, har enda et språk å forholde seg til. De har foreldre som er etnisk minoritetsspråklige og noen stiller seg spørsmål om hvilket språk de i denne situasjonen skal snakke til barnet sitt. Problemstilling: Implisitt i foreldrenes spørsmål ligger det flere tanker: Kan CI-brukere utvikle flerspråklighet, eventuelt hvordan? Hvilken kommunikasjonskompetanse utvikler barna? Hvilke språk utsettes barna for? For å finne svar på disse spørsmålene, måtte jeg se på hvilke språk barna i denne livssituasjonen bruker i sin daglige omgang med familien, med sine jevnaldrende og med de voksne i barnehagen. Jeg ville ta utgangspunkt i deres funksjonelle språk, det språket de bruker i naturlig kommunikasjon med andre mennesker. Den endelige problemstillingen ble som følger: To barn med cochleaimplantat fra etnisk minoritetsspråklige familier. Hvilke språklige ressurser benytter barna i sin kommunikasjon med andre barn og voksne? Metode: Dette er en kvalitativ oppgave, der jeg i stor grad har brukt video til innsamling av materiale. Det er en case-studie der jeg har observert to barn som har cochleaimplantat og som har etnisk minoritetsspråklige familier. Funn og oppsummering: Det er fullt mulig for barn som har cochleaimplantat å lære flere språk, det er ikke bare mulig, men en stor fordel å lære foreldrenes morsmål. Det er like viktig for disse barna som for alle barn, å lære foreldrenes hjertespråk. Når de lærer dette språket godt, har det positiv effekt på alle barnets språk. dette har ikke bare med språk å gjøre, men også med tilhørighet og identitet. Det å være flerspråklig, gir mange fordeler, også når barnet er CI-bruker. Flerspråklighet vil, når et visst nivå er oppnådd, øke hjernens plastisitet hvilket er en fordel når man er CI-bruker etter som det i seg selv er kognitivt krevende. Barna viser at de har utviklet sensitivitet i forhold til mellommenneskelig kommunikasjon og metakognitive og metalingvistiske ferdigheter. Barn med CI fra etnisk minoritetsspråklige familier, har like mye våken tid å lære språk på, som hørende barn som bare skal lære ett språk. Det er derfor nødvendig med planmessig og bevisst oppfølging for å gi barnet mest mulig språklige stimuli i naturlige situasjoner gjennom hele dagen. === Background: I work in a kindergarten where there are children who have different types and degrees of hearing loss. In addition, there are hearing children who are related to deaf people and, therefore, wish to learn sign language. The kindergarten is part of a state owned resource center. Daily life in this kindergarten includes two languages, Norwegian sign language and Norwegian spoken language. Some of the children attending this kindergarten, and also in some other kindergartens and schools in our country, have an additional language to relate to. They have parents from ethnic minorities, and some people in this situation ask themselves, in which language are we to speak to our child? The issue of the thesis: Implicit in the parents question there are many thoughts: Can children with cochlear implants develop bilingualism, if so, how? What communication skills are the children able to develop? What languages are the children exposed to? To find some answers to these questions, I had to observe what languages children in this situation use in their everyday life, when dealing with their families, their peers and the adults in the kindergarten. I wanted to base this observation on their functional language, the language that they use in natural communication with other people. The final issue of the thesis is: Two children with cochlear implants from ethnic minority families. What lingual resources do they use in communication with other children and adults? Method: The present thesis has a qualitative approach. I have mainly been using video as a method for observing. It is a case study in which I have observed two children who have cochlear implants and come from ethnic minority families. Conclusions: Obviously, it is possible for children who have cochlear implants to learn more languages. It is not only possible, but also a big advantage to learn their parents’ native language. It is just as important for these children as for other children to learn their parents’ heart language. Developing this language in a proper way, will positively affect the child’s other languages. This fact is not only due to language skills, but also to affiliation and identity. Bilingualism gives advantages also when the child is using cochlear implants. A certain level of bilingualism will increase the brain’s plasticity. This can give benefits for someone who uses cochlear implant, which in itself is cognitively demanding. . The children show that they have developed sensitivity to interpersonal communication and meta-cognitive and meta-linguistic skills. Children with cochlear implants from ethnic minority families have the same amount of awake time for learning languages as hearing children who are going to learn only one language. Due to this fact, systematic and conscious monitoring is necessary in order to give the child as much lingual stimuli as possible in natural situations throughout the day
author Ravndal, Ellen
spellingShingle Ravndal, Ellen
Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
author_facet Ravndal, Ellen
author_sort Ravndal, Ellen
title Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
title_short Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
title_full Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
title_fullStr Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
title_full_unstemmed Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
title_sort hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : en studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat
publisher Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt
publishDate 2012
url http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19660
work_keys_str_mv AT ravndalellen hvilketsprakskalvisnakketilbarnetvartenstudieavflerspraklighethostobarnmedcochleaimplantat
AT ravndalellen inwhatlanguageshouldwetalktoourchild
_version_ 1716574464216399872
spelling ndltd-UPSALLA1-oai-DiVA.org-ntnu-196602013-01-10T18:09:39ZHvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? : En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantatnorIn what language should we talk to our child?Ravndal, EllenNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Pedagogisk institutt2012Bakgrunn: Jeg har mitt arbeid i en barnehage der det går barn som har nedsatt hørsel av ulik type og grad samt hørende barn som skal lære tegnspråk fordi de har døve i sin nære familie. Barnehagen er tilsluttet et statlig kompetansesenter. I barnehagen kommuniseres det til daglig på to språk, norsk tegnspråk og norsk talespråk. Noen av barna som går i denne barnehagen, og også i enkelte andre barnehager og skoler rundt i landet, har enda et språk å forholde seg til. De har foreldre som er etnisk minoritetsspråklige og noen stiller seg spørsmål om hvilket språk de i denne situasjonen skal snakke til barnet sitt. Problemstilling: Implisitt i foreldrenes spørsmål ligger det flere tanker: Kan CI-brukere utvikle flerspråklighet, eventuelt hvordan? Hvilken kommunikasjonskompetanse utvikler barna? Hvilke språk utsettes barna for? For å finne svar på disse spørsmålene, måtte jeg se på hvilke språk barna i denne livssituasjonen bruker i sin daglige omgang med familien, med sine jevnaldrende og med de voksne i barnehagen. Jeg ville ta utgangspunkt i deres funksjonelle språk, det språket de bruker i naturlig kommunikasjon med andre mennesker. Den endelige problemstillingen ble som følger: To barn med cochleaimplantat fra etnisk minoritetsspråklige familier. Hvilke språklige ressurser benytter barna i sin kommunikasjon med andre barn og voksne? Metode: Dette er en kvalitativ oppgave, der jeg i stor grad har brukt video til innsamling av materiale. Det er en case-studie der jeg har observert to barn som har cochleaimplantat og som har etnisk minoritetsspråklige familier. Funn og oppsummering: Det er fullt mulig for barn som har cochleaimplantat å lære flere språk, det er ikke bare mulig, men en stor fordel å lære foreldrenes morsmål. Det er like viktig for disse barna som for alle barn, å lære foreldrenes hjertespråk. Når de lærer dette språket godt, har det positiv effekt på alle barnets språk. dette har ikke bare med språk å gjøre, men også med tilhørighet og identitet. Det å være flerspråklig, gir mange fordeler, også når barnet er CI-bruker. Flerspråklighet vil, når et visst nivå er oppnådd, øke hjernens plastisitet hvilket er en fordel når man er CI-bruker etter som det i seg selv er kognitivt krevende. Barna viser at de har utviklet sensitivitet i forhold til mellommenneskelig kommunikasjon og metakognitive og metalingvistiske ferdigheter. Barn med CI fra etnisk minoritetsspråklige familier, har like mye våken tid å lære språk på, som hørende barn som bare skal lære ett språk. Det er derfor nødvendig med planmessig og bevisst oppfølging for å gi barnet mest mulig språklige stimuli i naturlige situasjoner gjennom hele dagen. Background: I work in a kindergarten where there are children who have different types and degrees of hearing loss. In addition, there are hearing children who are related to deaf people and, therefore, wish to learn sign language. The kindergarten is part of a state owned resource center. Daily life in this kindergarten includes two languages, Norwegian sign language and Norwegian spoken language. Some of the children attending this kindergarten, and also in some other kindergartens and schools in our country, have an additional language to relate to. They have parents from ethnic minorities, and some people in this situation ask themselves, in which language are we to speak to our child? The issue of the thesis: Implicit in the parents question there are many thoughts: Can children with cochlear implants develop bilingualism, if so, how? What communication skills are the children able to develop? What languages are the children exposed to? To find some answers to these questions, I had to observe what languages children in this situation use in their everyday life, when dealing with their families, their peers and the adults in the kindergarten. I wanted to base this observation on their functional language, the language that they use in natural communication with other people. The final issue of the thesis is: Two children with cochlear implants from ethnic minority families. What lingual resources do they use in communication with other children and adults? Method: The present thesis has a qualitative approach. I have mainly been using video as a method for observing. It is a case study in which I have observed two children who have cochlear implants and come from ethnic minority families. Conclusions: Obviously, it is possible for children who have cochlear implants to learn more languages. It is not only possible, but also a big advantage to learn their parents’ native language. It is just as important for these children as for other children to learn their parents’ heart language. Developing this language in a proper way, will positively affect the child’s other languages. This fact is not only due to language skills, but also to affiliation and identity. Bilingualism gives advantages also when the child is using cochlear implants. A certain level of bilingualism will increase the brain’s plasticity. This can give benefits for someone who uses cochlear implant, which in itself is cognitively demanding. . The children show that they have developed sensitivity to interpersonal communication and meta-cognitive and meta-linguistic skills. Children with cochlear implants from ethnic minority families have the same amount of awake time for learning languages as hearing children who are going to learn only one language. Due to this fact, systematic and conscious monitoring is necessary in order to give the child as much lingual stimuli as possible in natural situations throughout the day Student thesisinfo:eu-repo/semantics/bachelorThesistexthttp://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:no:ntnu:diva-19660application/pdfinfo:eu-repo/semantics/openAccess