| Summary: | Sovjetunionens oppløsning førte blant annet til at de sentralasiatiske sovjetrepublikkene ble uavhengige stater, deriblant Kasakhstan og Usbekistan. Hvordan har den språkhistoriske utviklingen i disse landene vært? Hvordan påvirker språklovene situasjonen for det russiske språket etter selvstendigheten? Er dagens språkpolitikk noe nytt i regionen, eller er de politiske grep idag gammelt nytt fra sovjettiden?Dette er noen av de sentrale spørsmålene i denne oppgaven.Jeg anvender meg av komparativ metode når jeg ser på de kasakhiske og usbekiske språklovene fra både før og etter uavhengigheten. Dette anser jeg som hensiktsmessig da jeg er interessert i to ting; å finne likheter og ulikeheter mellom landene i språkspørsmålet, samt å finne likheter og ulikheter i tidsperiode, altså før og etter selvstendigheten.Som definition på hva språkpolitikk er, går jeg ut ifra en bred definisjon som gjenfinnes hos Schlyter ( Language Policy in Independent Uzbekistan s.8). Språkpolitikk er de virkemidler som offentlige myndigheter har for å påvirke språks utvikling.Takk til Per Arne Bodin, min veileder ved slaviske institusjonen. Takk til Birgit Schlyter ved institusjonen for orientaliske språk for hjelp i fremskaffing av litteratur og hvis forskning har gjort denne oppgaven mulig.
|
|---|
