| Summary: | Hensikten med denne studien er å undersøke hva performative kunstdidaktiske erfaringer kan tilføre praksisrefleksjonen til PPU (praktisk pedagogisk utdanning) studenter i drama og teater. Forfatterne har gjennomført tre performative kunstdidaktiske forløp med studenter fra to PPUutdanninger i drama og teater i Norge. I etterkant av hvert forløp har forfatterne hatt gruppeintervju, hvor studentene delte sine opplevelser knyttet til refleksjoner over det å utvikle lærerrollen. I denne artikkelen diskuterer vi betydningen av dramafagets kunstdidaktiske muligheter i refleksjon over praksis. Gjennom analyse av studentenes utsagn, utkrystalliserte det seg tre perspektiver: kroppens minne, gjenkjennelsesfelleskapet og distanseperspektivet. Disse perspektivene tilfører, ifølge studentene, et utvidet refleksjonsrom, noe den mer tradisjonelle praksisrefleksjonen ikke rommer.
|
|---|
